INGVILL STATLE SKJØRTEN
Master i samtidsmusikk og utøvende klassisk sang
Hochschule für Musik “Carl Maria von Weber” Dresden
Om kunsteren
Gjennom hele min musikalske utdanning har jeg vært veldig drevet av nysgjerrighet på den musikken som skapes i min samtid - hva slags kunstneriske uttrykk kan og må oppstå i verden slik den ser ut akkurat nå? Jeg er mezzosopran, og etter en fullført bachelorgrad i utøvende klassisk sang ved Barratt Due Musikkinstitutt i Oslo, har jeg valgt å spesialisere meg i samtidsmusikk. Det første året av mastergraden min tok jeg ved Universität Mozarteum Salzburg, og nå tar jeg det siste året av graden på musikkhøyskolen i Dresden.
Gjennom studiet får jeg fortsette å bygge mitt sangeriske håndverk, både i form av tradisjonell teknikk og et bredt repertoar av såkalte “extended techniques”, i tillegg til at jeg utforsker improvisasjon og live-elektronikk. Som utøver er jeg lidenskapelig opptatt av formidling og å skape holistiske konsertformater som er i dialog med publikum - gjerne gjennom interdisiplinært arbeid. Jeg har fått jobbe med og tolke verker til komponister som Helmut Lachenmann, Carola Bauckholt, Sarah Nemtsov, Klaus Lang, Peter Ablinger, Hans Tutschku og Jennifer Walshe, så vel som å samarbeide med og bestille verker fra unge komponister. I februar 2024 medvirker jeg i urfremførelsen av Laure M. Hiendls nye kammeropera “SUPER digital dreams” for tre stemmer, elektronikk og video - hvor en av rollene er skrevet for min stemme.
Foto: Mona Ulriche Schanche
Om bidraget
Når jeg får et nytt partitur i hendene, begynner jeg først med å lese gjennom det nøye for å få en forestilling om hvordan det skal høres ut. Jeg stiller meg spørsmål om stykkets karakter, om form, frasering, generell dramaturgisk oppbygning og hva slags klangfarger jeg vil benytte. Noe av det spennende med å gjøre samtidsmusikk, er at man i stor grad er fri fra de fortolkningsnormene som gjerne er knyttet til verker i den klassiske kanon. Det gjør at utøveren får ta flere kreative beslutninger - samtidig er mange av partiturene mettet med svært detaljert informasjon om hvordan musikken skal synges.
Incantatio av den litauiske komponisten Vykintas Baltakas, er et eksempel på et stykke som er veldig presist notert, og det å utføre nøyaktig det som sto skrevet i noteteksten ble en nøkkel til å forstå musikkens karakter. Samtidig var det også rom for meg til å ta egne interpretatoriske valg. For eksempel valgte jeg å synge med en ganske direkte klang og lite vibrato, i retning av slik jeg ville sunget en folketone, for å understreke det folkloristiske i uttrykket.
Incantatio er sterkt inspirert av gammel litauisk hedensk kultur. Teksten er en forbannelse mot slangebitt, som tradisjonelt ble fremført baklengs. Dette bruker Baltakas som base for formen i stykket. Han rekonstruerer forbannelsen bit for bit, lar den repeteres to ganger i sin opprinnelige form, før han dekonstruerer den helt igjen. Sangstemmen beveger seg i rykk- og nappvise bevegelser i et slags perpetuum mobile, ofte i brytningspunktet mellom det talte og det sunge. Å fremføre et stykke for solostemme er ganske sårbart - man har ingen andre musikere å gjemme seg bak, og er ene og alene ansvarlig å bygge opp musikkens dramaturgi. I innøvingen jobbet jeg derfor mye med å bevisstgjøre hvordan hver frase sto i forhold til de lange linjene. Komponisten selv var tilstede under prøvene i forkant av konserten og det ble et veldig givende samarbeid som både utfordret og inspirerte meg som utøver.
Incantatio for solostemme (2019) av Vykintas Baltakas (1972-) Konsertopptak fra Konzertsaal Hochschule für Musik Dresden, 02.11.2023
